En bestemor og så mye mer…

Det var 2 år siden sist vi besøkte Skjervøy. Hjemme hos min mamma føler man seg alltid velkommen, ting er så godt og barndomsminnene er lette å finne alle steder. Fra skuffene i kjelleren, fisketurene, munkesteinletingen, de ferske rekene rett fra båten ved kaia og de varme menneskene som alltid gir en klem som takk for sist…

Som nevnt, 2 år siden sist jeg var på ferie med min familie «hjemme. Vi var også da selvsagt på besøk hos min siste gjenlevende bestemor Mosse.  Den gangen så jeg lenge og godt på min bestemor før vi forlot henne fordi man tenkte at «det nok siste gangen vi så henne i live» siden det nok ble lenge til vi kom tilbake… Men den herlige dama med glimt i øyet fikk vi heldigvis treffe denne gangen også. Litt mer glemsk og litt dårligere knær og helse enn for 2 år siden, men TILSTEDE 🙂 Jeg satte meg ved siden av henne i sengen og gav en lang klem. Forklarte hvem familien min var, viste henne bilde på veggen av min avdøde far..ungene som hun var bestemor og oldemor til,,men hun husket ingen. Dette er nok litt ulikt fra dag til dag, men i dag sa hun bare «huff, æ tøve sånn..man skulle ikke blitt så gammel»! Syntes det var ensomt å være der, og var usikker på om det i det hele tatt var noen igjen av hennes slekt på Skjervøy.

Forsøkte å høre om hun husket andre personer uten å si navn, og et par kom da fram. De gamle tingene som hun nok kanskje ikke var like fornøyd med, og sin egen hage fra Kirkegårdsveien husket hun godt. Den var nøye pleid,velstelt og med mange nydelige planter. Jeg husker selv at jeg var nervøs for å spørre om å gå i hagen på nersiden av huset i fare for å ødelegge noe.
«Æ huske fotballguttan sprang over plæn her flere ganga og bare ødela,,huff! Men han Arvid ( hennes avdøde mann ) fikk tak i piggtråd å satte det rundt hele hagen. Da blei det slutt på det» så lo hun godt.

Også denne gangen måtte vi jo si farvel, men enda tyngre enn for 2 år siden. Min kone sa at vi nok kunne treffes på hennes 90 års dag om 2 år. «90!!!!!!?» sa hun overrasket. Ja sa jeg, du blir jo 88 i Septemer i år. «88!!!?» Hun følte seg nok ikke så gammel som dere forstår.. Vi gav henne en god klem alle sammen, og jeg sto å beundret min bestemor, Leahs siste oldemor, der hun satt med helt hvitt hår, men med et flott smil som var det siste vi så før vi dro hjem…så får vi se hvor vi treffes neste gang…

Legger ved noen bilder her..legg gjerne igjen en kommentar også 🙂